det skulle vært en fin dag

Det som skulle vært en fin skøytedag ved hytta til tante og onkel på Lutsi i går, ble ikke det. Vi hadde planlagt å kose oss i lag, familie og venner, grille på isen og nyte det vakre vinterværet. 

Men det ble ikke slik...

Foto: Jens Bang. Kilde.

Jeg og Ella kom litt seinere enn de andre. Da vi satt i bilen på vei ut til Lutsi, fikk jeg en følelse av noe skjedde. Får du også slike følelser innimellom, som om at du vet at noe fryktelig skjer et annet sted? 

Klokka var da halv to.

Da vi parkerte bilen på Lutsi, kom to helikopter flygende over hodet vårt. Jeg husker knapt hvordan vi kom oss ut av bilen, jeg vet bare at jeg på stien inn mot hytta til tante og onkel, nesten dro Ella med meg. Inni meg skalv jeg. Jeg tenkte på pappa. Han er en av dem som er  altfor vågal på isen.

Et helikopter sto på marka like utenfor porten til hytta da vi nærmet oss. Et annet sto på isen på den andre siden. For å komme oss fram, måtte vi gjennom nabotomta. Jeg husker jeg tok tak i Ella og nærmest kastet henne over gjerdet som skiller eiendommene, mens jeg ropte: "Løp ned og se hva som skjer!" Jeg var like bak. Helikopteret lettet og forsvant da vi var framme.

Nede ved vannet var mennesker samlet i grupper. Mange hadde også trukket inn i Sigrund og Rudys hytte for å få varmen i seg. De to som hadde hoppet uti vannet under redningsaksjonen var også der. Fikk en varm dysj og nye varme klær. 

Jeg fikk straks høre den triste nyheten om hyttenaboen som var gått gjennom isen. 

Jeg fikk også høre om redningsaksjonen og hvordan benker, bord, grill og alle familiemedlemmene var blitt feid flere meter avgårde på isen da helikopteret landet. 

Alle menneskene rundt var sterkt preget av hendelsen, særlig de som var med i redningsaksjonen.

Pappa og onkel var i nærheten da den omkomne gikk igjennom isen, ropte etter hjelp og veivet med armene. Det var onkel som snartenkt dro fram gummibåten og tau. De førsøkte, sammen med andre naboer å redde ham, men han var for langt under vannet. Pappa var klar til å hoppe uti, men de andre holdt ham igjen. Heldigvis! Jeg er så utrolig takknemlig for det! Hvis ikke han som først hoppet i vannet, som var norgesmester i livredning, klarte å få ham opp, tror jeg ikke pappa hadde klart det heller.

Hendelsen i går satte en støkk i meg. Vi vet så lite om hva som skal skje... 

Hyttenaboen var ute og koste seg på skøyter i finværet. Plutselig kom han over et råk i isen som ikke var for godt synlig. I går kveld, på sykehuset i Bergen, omkom han. 


I dag går mine tanker til familien hans ♥